Endelig! Jørgen og jeg skal få oss hund! Eller, vi skal ha en på fôr da. Kanskje er vi så heldige at vi får overta den fullt og helt en gang i tiden også. Hunden er en West Highland White Terrier og er leveringsklar 20. februar. Og så er den KJEMPESØT! Bildet er av en Westie vi kjenner.
Forfedrene til vår lille Westie (som ikke har noe navn enda) bodde i Skotland. "Terrier" kommer fra det latinske "terra", som betyr jord eller mark. For forfedrene til valpen vår ble brukt som hi-hunder til jakt på kaniner, grevling, rev og annet småvilt (men håper ikke vår kommer hjem med en grevling sånn at vi plutselig får en grevling hengende i taket).
På slutten av 1800-tallet begynte rasen slik vi kjenner den å ta form. Oberst Malcolm var en dag ute og jaktet med sin rødbrune terrier. Desverre endte han opp med å skyte hunden sin (!) på turen, siden den lignet sånn på en rev. Obersten bestemte seg for at han i fremtiden bare skulle ha hvite jakthunder (kanskje skaffet han seg briller i tillegg). Malcolm var den første som begynte å renavle på hvite terriere, noe som ble starten for West Higland White Terrieren.
Westien blir beskrevet som en glad hund. Veier 7-9 kilo og har en skulderhøyde på rundt 28 cm (liten og søt!). Kroppen er videre kort og kompakt. Det man kan si karakteriserer Westien er hodet, som skal være rundt med små ører som står rett til værs. De har et våkent uttrykk med mørke øyne og sort nese. Faktisk skal halen bæres rett opp og se ut som en omvendt gulrot (!). Disse hundene røyter forresten INGENTING, men nappes i stedet. Sånn som jeg har forstått det kan en Westie leve i 15 år. Og det er jo ikke værst for en sånn liten krabat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar